Hvilken selskapsform passer for deg?

Før du kan starte bedriften din, må du velge selskapsform. Det er ikke bare et juridisk valg – det handler om hvordan du vil organisere eierskap, økonomi og ansvar. Her får du en gjennomgang av de vanligste organisasjonsformene i Norge, med fordeler og ulemper for deg som vurderer å starte.

1. Enkeltpersonforetak (ENK)

Dette er den enkleste måten å starte for seg selv på. Du og virksomheten er én og samme juridiske enhet. Mange konsulenter, frilansere og små næringsdrivende velger ENK.

Fordeler:

• Krever ingen egenkapital.
• Enkelt og raskt å registrere i Altinn.
• Lite byråkrati og færre krav enn AS.
• Du bestemmer alt selv.

Ulemper:

• Du har personlig ansvar for all gjeld og forpliktelser.
• Ikke mulig å ha medeiere.
• Mindre tillit hos banker og investorer.
• Du får ikke dagpenger fra NAV om bedriften går dårlig.

Passer for deg som:

• Skal jobbe alene, med lav risiko.
• Vil teste en idé uten å binde mye kapital.
• Jobber som konsulent, håndverker, frilanser eller selger tjenester.

2. Aksjeselskap (AS)

Dette er den vanligste formen for vekstbedrifter. Her skiller du mellom deg som privatperson og selskapet som egen juridisk enhet.

Fordeler:

• Du har begrenset ansvar – du risikerer kun innskutt kapital.
• Bedriften kan ha flere eiere.
• Mulig å få investorer, lån og støtteordninger.
• Gir mer tillit i markedet.

Ulemper:

• Krever minimum 30 000 kr i aksjekapital.
• Mer byråkrati: årsregnskap, generalforsamling, styre.
• Må ha regnskapsfører hvis du ikke kan det selv.

Passer for deg som:

• Skal vokse, ta inn investorer, eller ansette folk.
• Trenger å skille privatøkonomi og selskapsøkonomi.
• Ønsker et mer profesjonelt oppsett fra dag én.

3. Ansvarlig selskap (ANS eller DA)

Her eier to eller flere personer selskapet sammen, og deler på ansvaret. Det er ingen aksjer eller aksjekapital, men et avtaleforhold mellom deltakerne.

Forskjellen på ANS og DA:

• I ANS har alle deltakerne ubegrenset ansvar for hele gjelden.
• I DA er deltakerne ansvarlige i forhold til eierandel (f.eks. 50/50).

Fordeler:

• Ingen krav til aksjekapital.
• Enkelt å opprette og drive.
• Mindre formelt enn AS.

Ulemper:

• Personlig ansvar for selskapets gjeld.
• Kan bli komplisert hvis en deltaker vil ut.
• Vanskeligere å få investorer og finansiering.

Passer for dere som:

• Skal drive noe enkelt sammen, uten stort vekstambisjon.
• Har høy tillit og tydelige avtaler mellom dere.
• Ikke ønsker å bruke 30 000 kr på AS.

Her er det virkelig viktig å sørge for at man har en god avtale mellom deltakerne i selskapet. Man er kanskje gode venner i dag, men det er ikke alltid det varer!

4. Samvirkeforetak (SA)

Her er målet ikke å maksimere profitt, men å dekke medlemmenes behov. Dette er vanlig i landbruk, boligbyggelag og noen typer medlemsbedrifter.

Fordeler:

• Alle medlemmer har lik innflytelse (én person, én stemme).
• Overskudd kan deles blant medlemmene.
• Krever ingen aksjekapital.

Ulemper:

• Krever et styre og vedtekter.
• Mindre fleksibelt for endringer i eierskap.
• Mindre brukt i kommersielle oppstartsbedrifter.

Passer for deg som:

• Skal starte et kooperativ eller forening med økonomisk aktivitet.
• Ønsker et ikke-kommersielt eller medlemsbasert selskap.

5. Ideelle organisasjoner og foreninger

Skal du drive med frivillighet, kultur, idrett eller samfunnsformål, er dette aktuelt. En forening kan også drive økonomisk aktivitet så lenge det støtter formålet.

Fordeler:

• Krever ingen kapital.
• Ingen eiere – overskudd går til formålet.
• Enkel registrering.

Ulemper:

• Ikke egnet for kommersiell drift.
• Ingen personlig avkastning for initiativtakere.
• Avhengig av frivillighet eller tilskudd.

Passer for deg som:

• Vil starte lag, klubb eller stiftelse med formål.
• Ikke har som mål å ta ut profitt.